lørdag 9. september 2017

Pleasure World - Introduksjon

Del 1

INTRODUKSJON
Linda strøk hånden mykt nedover den nakne ryggen til Emily mens hun lot øynene følge den og tok inn over seg den rene deilige huden. Emily, som hadde duppet av litt, gryntet.
    «Du, vi må gjøre dette oftere», sa Linda mykt og kysset henne lett på skulderen.
    Med et gjesp, tvang Emily øynene opp. «Vi gjør det mer en nok», sa hun og satte seg opp. «Jeg liker egentlig ikke å gjøre det med kvinner, men du er så fordømt dyktig.» Hun førte hånden til Linda, som nå strøk henne på rumpa, bestemt bort. «Og jeg har fått mer enn nok for denne gang.»
    Linda sukket og vred seg over på ryggen, slik at dyna falt til siden og blottet hele den nakne kroppen hennes. «Nå syns jeg du er slem», sa hun og satte opp en furten mine.
    «Det er jeg ikke. Dessuten har du selv sagt at du vil ha noe annet enn denne enkle sexen vi holder på med.» Hun reiste seg og gikk inn på badet.
    «Det vil du og, men du vil ikke med meg.»
    Emily stoppet med en hånd på dørkarmen, før hun kikket tilbake på Linda. «Det er fordi du og jeg ikke er kompatible på det området.» Hun snudde seg og gikk videre inn på badet. «Men det er en mulig løsning», fortsatte hun.
    «Ikke snakk om kjæreste igjen. Du vet jeg ikke orker å ha noen så tett på lenge av gangen.»
    «Det var ikke det jeg tenkte. Har du hørt om Pleasureworld?»
    «Pleasureworld?» Hun snurret rundt og reiste seg. «Den som er en blanding av et horehus og en virtuell pornoverden?»
    «Det er ikke noe horehus», svarte Emily skarpt og så på henne i speilet der hun kom opp bak. «Du kan gjøre akkurat hva du vil der inne, men området er utstyrt med tusenvis av androider som mer enn gjerne tar deg med en tur i halmen.»
    «Skal jeg leke med en sexrobot, kan jeg bestille en på nettet. Ellers takk.» Hun gikk inn i dusjen.
    «Du vil ikke klare å se hvem som er robot og hvem som ikke er», fortsatte Emily.
    «Hallo, alle ser da om noe er en sexrobot eller ikke?»
    «Ikke disse», svarte Emily lurt.
    «Men du skjønner det når de snakker?»
    «Nope. Hadde du ikke visst at de var det, ville du trodd det var en vanlig fremmed.»
    Linda gløttet på døra. «Så virkelige er dem ikke?»
    «Jo.» Emily snudde seg og lente seg på vasken. «Og de har et nytt program der nå.»
    «Jaha?» Døra lukket seg igjen og hun skrudde på vannet.
    «Rå BDSM i trygge omgivelser?»
    «Trygge?» spurte hun med en gryende klump i magen.
    «Androidene har ganske klare regler de må forholde seg til, noe som gjør at du får være med på det du vil akkurat slik du vil uten at det føles falskt og uten at det er noe farlig.»
    Linda måtte svelge før hun fortsatte, men selv da kunne Emily høre at hun alt var hektet på ideen. «Ok? Vi kan jo prøve», svarte hun nonsjalant.
    «Flott. Jeg bestiller en oppvarming. 24 timer?»
    «24 timer hva?»
    «Fra vi kommer til vi må gå igjen.»
    «Ok», svarte hun uten egentlig å ha tenkt gjennom det.

Det var lørdag morgen, to uker senere, hvor de sto på perrongen til Pleasureworld. Togreisen til stedet hadde tatt to timer med høyhastighetstog og Linda antok de nå var midt ute i ingenmannsland.
    «Og nå?» spurte hun litt forsiktig.
    «Bare vent», svarte Emily og ganske kjapt dukket to kjekke herremenn opp.
    «Mitt navn er Andrew, og dere er Emily Johnsen og Linda Green», sa den første av dem på en måte som ikke lot det være tvil om at han hadde de rette fremfor seg. «Velkommen til Pleasureworld.» Han så Linda i øynene. «Siden de er ny her, vil John her sørge for at du kommer gjennom standardprosedyren og blir gjort klar for å møte vår lille verden.»
    Linda kikket brått på Emily. «Har du vært her før?» spurte hun skarpt.
    «Kun en gang.» Hun viftet fraværende med hånden. «Kun i den normale delen og kun noen timer. Det var en som ville imponere.» Hun tok hånden til Andrew. «Vi vil gjerne gå gjennom dette sammen», sa hun og smilte varmt.
    «Selvfølgelig. Vil dere også oppleve ting sammen?» spurte han og gløttet på Linda i det han begynte å føre dem innover i bygget.
    «Nei, nei», svarte hun og kniste, «kun den første gjennomgangen. Resten skal være hver for oss.»
    «Det er faktisk veldig lurt», sa han og nikket før han åpnet en dør. «Vi må gjennom noen små formaliteter først», sa han og viste dem inn i et lite intimt rom. «Vennligst sitt ned så ordner vi dette fort slik at dere kan komme i gang med det dere er her for.» Han rakk frem en pad til hver av dem. «Først verifiserer dere at navn og personalia er riktig, før dere går til neste side. Her vil vi se litt på preferansene deres.»
    Emily så kjapt over, før hun kom til side to. Her tok det ikke mange sekundene før hun skjønte at noe ikke var helt riktig. Hun kremtet forsiktig. «Jeg tror kanskje det er skjedd noe feil», sa hun forsiktig.
    «Å?» John strakk seg øyeblikkelig frem for å kontrollere, mens Andrew ble ganske stram i maska.
    «Denne lista inneholder valg innen vanlig sex. Vi var ute eller litt mer fetisj orientert.»
    «Ah. På den måten.» Han bladde kjapt gjennom sine egne notater. «Beklager dette. Jeg ser her dere har bestilt det, men operatøren overstyrte Linda sin ordre ettersom det var hennes første gang her. Jeg retter det opp øyeblikkelig.»
    Ganske raskt kom det opp helt andre valg.
    «Jeg er nå pålagt å informere dere om et par ting. Dere vil nå gå gjennom en liste over hva dere vil helst møte på og hva dere overhode ikke vil ha noe av. Dette vil styre oppholdet deres her. Jeg kan ikke garantere 100% at deres ønsker blir oppfylt, men de vil være meget nære. Dere har bestilt 24 timer. Det betyr at når dere kommer ut der, vil dere få en opplevelse som varer i 24 timer. Dere kan ikke avbryte denne opplevelsen som dere blir aldri så lei, men vi har et tonn av sensorer både der dere er og på androidene som vil fortelle oss med en gang dere kommer i en situasjon hvor dere trenger å føle dere trygge igjen. Da vil alt stoppe opp og i verste fall, henter vi dere ut.»
    «Dette er en åpen verden og deres ønsker er bare halvparten av det vi får inn. Det er mange som også ønsker å være på den andre siden. Disse kan finne på å dukke opp rundt dere der de får sine egne opplevelser oppfylt. Det kan godt være de tror dere er androider og det er ikke sikkert at dere merker noe. Snakk derfor aldri utenfor situasjonen dere er i. Androidene vil ikke forstå det og om det er noen andre der, vil dere bare ødelegge for dem.»
    «Hvis ting går galt for dere og dere får panikk, er frasen dere skal bruke at «dere vil hjem». Dette vil, i tillegg til sensorene, varsle sentralen som så vil følge dere opp, men jeg garanterer ikke at vi kommer og henter dere. Det vil være en totalvurdering av teamet.»
    Han lot blikket gli mellom dem der de nikket og tok innover seg det han sa.
    «Også en siste lille ting. Grunnet tidsaspektet, er det umulig å bruke lang tid på å få dere i situasjonen dere ønsker. Det kan derfor virke noe voldsomt når det hele starter, men det regner jeg ikke med er noe problem ettersom dere ønsker dette selv. Lat gjerne som om situasjonen dere er kommet i er uønsket og forsøk å røm. Det gjør bare det hele mer intenst. Klarer dere å stikke av, vil dere bli plukket opp av noen andre som vil gi dere en annen, men lignende opplevelse.» Han pekte på paddene. «Skal vi starte?»
    «Ja», svarte de i kor.
    «Flott. Dette er en liste over ting dere ønsker skal skje. Dere kan krysse av tre valg.»
    Emily kikket nedover listen. Den var lang. Killing, offentlig ydmykelse, friluft, sanseberøvelse også videre. Etter å ha lest gjennom hele, stoppet hun ved to punkter. «Hva er forskjellen på psykisk underkastelse og fysisk underkastelse?»
    «Ved fysisk underkastelse blir du tvunget til å gjøre som de vil ved at de fysisk holder deg og tvinger det gjennom, mens med psykisk underkastelse presser de deg til det punktet hvor du velger å gjøre det selv uten fysisk makt.»
    Hun krysset kjapt av på «psykisk underkastelse, ydmykelse og smerte», mens Linda hadde fullført sin liste og krysset av «fangenskap, langtidsbondage og flere på en gang»
    Etter dette gikk de gjennom en del andre preferanser som hadde med kjønn de kunne tenke seg involvert med, hva de overhode ikke ønsker å være med på samt en erklæring på at de var fullt ut innforstått med hva de bega seg ut på.
    «Flott. Da skal vi bare gå gjennom legeerklæringen deres og få skiftet på dere.»
    «Skiftet?» spurte de i kor.
    «Vel, dere tror ikke dere vil beholde de klærne lenge?» spurte han litt forbauset. «Bedre at dere har noen litt rimelige fra oss slik at dere kan få igjen deres egne når dere skal dra igjen.»
    De begge nikket og rødmet der de kjente det pirret i kroppen. Gradvis begynte det å gå opp for dem hva de var i ferd med å gi seg ut på. Da alt dette var gjort, førte ham dem ned til en t-bane stasjon.
    «Da er det bare en siste lille ting», sa han og holdt frem to billetter. «Området er delt i soner. Dess nærmere sentrum dere er, dess roligere er forholdene. Dere kan godt bli i den første byen, men dere vil aldri få oppleve det dere nå har krysset av for. Dess lengre ut dere går, dess råere blir opplevelsen. Jeg anbefaler dere derfor å gå til denne byen. Dette er det første trinnet hvor dere kan få drømmene deres i oppfyllelse og jeg tror det vil være greit i starten. Mange blir skremt selv av det.»
    De nikket, takket og gikk inn på t-banevognen for å komme til sentrum.
    «Jeg må si jeg er spent», hvisket Linda da vognen satte seg i bevegelse.
    «Det er jeg også, men jeg føler meg trygg.»
    «Hva mente han med at det ville vært brått i begynnelsen?»
    «Skal jeg tippe, betyr det at vi blir kidnappet.»

    Linda kjente følelsene raste gjennom henne der hun nesten ikke kunne komme raskt nok ut til stedet de skulle til. Forsiktig lot hun hånden gni over det myke stoffet i skrittet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar