søndag 2. oktober 2016

Grevinnen - Klar

Del 21
Historien begynner her: Grevinnen - Klubben

Etter å ha fått på seg aftenkjolen, en mørk rød som Elina hadde funnet frem, gikk hun rolig ned i første etasje.
    «Hvor er greven?» spurte hun Archie, der han kom gående fra kjøkkenet.
    Han stoppet med beina flott samlet og bukket. «Han er på baksiden av huset, frue. Ute på plenen.»
    «Takk», svarte hun og slentret rolig gjennom de store gangene og videre ut på baksiden.
    Plenen var egentlig et litt vidt begrep. Det var riktig at det var mye gress, men det var også mye annet. For det første var det på ingen måte noe flatt terreng og innimellom var det laget små bedd i skråninger, noen små dammer i bunn av kulper og hele veien var det store trær som ga lange skygger på varme dager. På kryss og tvers for å binde dette sammen, var det små veier. For det meste grus, men de største av dem var lagt med brostein.
    Et stykke ut blant alt dette satt Webber på en liten benk. Det var en enkel trebenk med et lite bedd bak og en tørrlagt fontene et stykke foran. Med et smil, gikk hun rolig mot ham. Forsøke å legge all den verdighet hun kunne i skrittene. Om ikke annet for å trene til hun trengte det.
    «Så, nå er det klart for å møte opp i klubben?» spurte hun i det hun satt seg forsiktig ned ved siden av ham.
    «Det er det. Fortsatt ingen betenkeligheter?»
    Hun ristet rolig på hodet. «Overhode ingen.» Rolig så hun ut over plenen og ned mot det store godset og lot tankene flyte. «Dette har blitt så vanvittig annerledes enn jeg noensinne kunne drømme om, men samtidig har det blitt så mye bedre også.» Det ble en liten pause mens hun tenkte seg om, før hun så tilbake på ham og fortsatte. «Det jeg tror har forbauset meg mest, er det å skille sex og kjærlighet. Kunne beholde den ene, mens enn fritt utfolder seg med den andre.»
    «Sant», sa han og strakk hånden i lomma. «Og det fører oss videre til det neste.» Han holdt opp en eske som han åpnet. «Vil du gifte deg med meg?»
    I esken lå det en liten ring satt inn med fem små diamanter. Innerst inne visste hun at han kom til å fri til henne. Han hadde på en måte sagt det tidligere, men hun ante ingenting om når eller hvordan. Det at det skjedde alt nå, satte henne helt ut. Med et gisp så hun på ringen, før hun måpende kikket på ham.
    «Herre?» Blikket gikk kjapt nedom ringen igjen. «Ja herre, jeg vil meget gjerne bli din hustru.»
    «Hustru og grevinne», svarte han og tok ringen ut av etuiet, før han forsiktig puttet den på fingeren hennes. «Denne skal du gå med uansett om du er naken eller ei», sa han rolig. «Eneste gangen du ikke skal ha den på, er i klubben. Den kan fort bli noe andre kjenner deg igjen på.»
    «Ja, selvfølgelig», svarte hun og stirret hypnotisert på fingeren sin. «Når skjer det?»
    «Å, det vil ta litt tid. Jeg ber Archie be inn til et forlovelses selskap så fort som mulig, også regner jeg med at selve bryllupet kan være på sensommeren. Nøyaktig når avhenger av så mye, men igjen det får Archie finne ut av.»
    «Jeg kan knapt vente», sa hun og la armene om halsen hans og trakk seg inntil. «Det skal bli fantastisk å bli fru Garrard.» Grevinne Carina Gerrard, tenkte hun for seg selv.

Archie hadde vært rask. Alt helgen etter hadde forlovelsesselskapet vært og hun var overbevist om at mange hadde måtte kaste om på avtaler de hadde. I det han hadde kalt et beskjedent lite selskap, hadde de hatt besøk av nesten 70 stykker. Det var kun et fåtall kjente og Alex var ikke en av dem.
    De hadde brukt de siste dagene på å finpusse på manerene og det selskapet hadde på mange måter vært hennes ilddåp inn i den delen av rollen hennes som ikke innbefattet sex. Heldigvis, på mange måter, hadde det vært så mange der at hun ikke rakk å drive utstrakt diskusjon med noen bestemte, men hun innså at hun ganske raskt måtte finne seg et interesseområde som hun kunne ha som diskusjonstema, for det var det tydelig at de andre hadde.
    Uka etter hadde innbydelsene til bryllupet blitt sendt ut og selv om det skulle være litt tilbaketrukket var det fortsatt sendt ut til i underkant av 150 stykker. Da hadde de fullstendig ignorert hennes familie. Hodet hennes var derfor fullt av alle andre ting enn sex da Elina hadde kommet inn på badet en morgen.
    «Full vask fra topp til tå, frue», sa hun i det hun kledde av seg for å bli med Carina inn i dusjen.
    «Hva skjer?» spurte Carina der hun lot Elina såpe henne rolig inn.
    Hun kunne ikke unngå å kjenne hvordan den andre kvinnen strøk henne sensuelt over brystene der hun gned såpen inn, eller hvordan hånden la seg over skrittet og fingrene gled inn mellom kjønnsleppene. Forsiktig slapp hun ut et sukk, der hun lukket øynene og nød berøringen.
    «Greven vil ha deg gjort klar og bundet nede i gangen før dere skal til klubben i dag.»
    Øynene til Carina spratt opp. Klubben? I dag?
    «Det visste jeg ikke», sa hun og kjente hun ble kåt.
    «Det pleier å være den første lørdagen i måneden. Jeg trodde du hadde funnet ut det for lengesiden.»
    Hun tenkte tilbake på undersøkelsene hun hadde gjort. Jo, det var riktig det. Hun visste det, men hadde ikke ofret det en tanke siden.
    «Og når drar vi?» spurte hun med litt mer grøtete stemme.
    «I kveld. Dere skal være der i sekstiden.»
    «Og helt frem til da skal jeg så bundet nede?»
    «Ja, til stolpen i gangen, frue. Han ville du skulle komme tilbake i rette modus etter alt det andre som har skjedd.»
    «Jeg forstår», svarte hun og kjente hvordan Elina skylte såpen av henne. «Kan jeg be om en liten sak før det?» spurte hun og snudde seg rolig og så den andre kvinnen rett i øynene.
    «Hva da?»
    «Det er lenge siden jeg har hatt en orgasme og vet jeg vil bli gal om jeg skal stå der nede uten mulighet til å gjøre noe. Kan du slikke meg?»
    Et lite øyeblikk sto Elina som frosset å kikket på henne. Helt fra hun hørte at en kvinne var på vei inn, hadde hun vært fast bestemt på at hun skulle overholde grevens ønske om å ikke leke med henne, men samtidig, hun så hvordan de mannlige tjenerne til tider hadde seg med de andre sine slavinner. Det var noe som aldri skjedde henne og nå var denne kvinnen mer enn villig.
    «Greven», begynte hun stotrende, men Carina la en finger på leppene hennes.
    «Greven vil aldri få vite noe», sa hun rolig. «Dessuten er jeg snart grevinne og vil ha min del i å bestemme ting.» Hun kysset den andre kvinnen lett på munnen. «Jeg får uansett nok pikk, så de mannlige tjenerne vil ikke ha noe å hente, men å få litt hjelp av deg innimellom hadde ikke vært det dummeste jeg kunne tenke meg.»
    «Jeg er for gammel.» Elina bøyde hoder for å ikke vise sin egen skuffelse.
    «For gammel for hva?» spurte Carina og bøyde seg ned hvor hun begynte å kjærtegne den ene brystvorten med tungen.
    «Frue?» Følelsene bølget i henne, både de seksuelle, men også pliktfølelsen overfor greven.
    «Shh», var alt Carina sa, før hun gled ned på kne og begravde ansiktet i skrittet hennes.
    Elina ga opp i det tunga traff klitorisen hennes. Med begge hendene begravet i håret til Carina, presset hun hodet til den andre kvinnen opp i skrittet sitt og visste forholdet dem imellom aldri igjen ville bli det samme. Hun håpet bare det ikke ville bli så ødelagt at hun måtte slutte i jobben.
    Med lukkede øyne, lot Carina tungen gjøre jobben. I rolig bevegelser, kjente hun på alle de små formene og detaljene som befant seg i den andre kvinnens skritt. Tankene streifet innom Webber, som hadde gjort det meget klart hva hun fikk lov til og ikke, før hun trakk pustet dypt og kjente på duftene fra denne andre kvinnen som også var blitt en viktig del av hennes liv. Tjener eller ikke.
    «Å gud», gispet Elina da det gikk for henne. «Dette skulle ikke skjedd.»
    «Vel, det skjedde», svarte Carina og karret seg opp igjen. «Og det vil skje igjen. Det vet du.»
    Elina nikket og for første gang rødmet fremfor Carina. «Ja, jeg vet», svarte hun og lot den ene hånden gli over brystet hennes mens hun sto og kikket på den runde formen. «Og jeg vet jeg nå vil smake på deg. Jeg vil kjenne på kroppen jeg har lengtet etter der du har spankulert naken rundt og fristet meg.»
    Rolig gled hun ned på kne, hvor hun først befølte skrittet til den andre kvinnen med hånden, før hun tok en godt tak rundt rumpa hennes og trakk seg helt opp i skrittet. Først litt forsiktig mellom leppene, før hun beveget seg oppover og kjente hvordan det glattbarberte skrittet ønsket henne velkommen.
    Carina satt et bein ut til siden og opp på en liten kant som var en del av dusjen for å slippe henne fullt til. Dette var en invitasjon Elina ikke lot gå fra seg der hun lot to fingre gli dypt inn i henne. Slik ble de stående en stund mens Carina bygde seg opp.
    Hun måtte presse munnen sammen og kjempe for å ikke hyle i det Elina med et glis vippet henne over kanten. Litt mo i knærne, satte hun beinet ned igjen samtidig som Elina reiste seg opp.
    «Nydelig», sa Elina med et stort smil om munnen. «Jeg er glad du presset på», sa hun og ga henne en klem. «Dette blir nok ikke siste gang nei, men nå må vi bli ferdig her.»
    Det gikk nesten en time før de var ferdig med alt de skulle og var på plass nede i gangen. Her var det fire stolper som hadde som var mer til pynt enn noe annet. De var dog festet godt nok til at ingen kunne komme seg løs da de først var festet til dem.
    Carina la ryggen inntil en og førte armene bak og rundt stolpen hvor de ble festet. Etter dette surret Elina beina enkelt sammen og festet de også i stolpen.
    «Og så denne, gap opp», sa hun og holdt opp en gag.
    «Må jeg?»
    «Ja, grevens ordre.»
    Carina sukket og åpnet munnen slik at hun fikk den på plass.
    «Her står du fint frue», sa hun med en liten erten snert i stemmen, før hun lot en finger gli opp gjennom skrittet hennes.
    Carina stønnet og så langt etter henne der hun forsvant for andre gjøremål.
 
Grevinnen - Del 22

3 kommentarer:

  1. deilig lesing som vanlig og jeg gleder meg til det kommer mer men no venter jeg på mer er alt bra med deg eller har du bare glemt deg bort litt

    s

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt mye jobb og litt lite fokus på dette. :(

      Slett
    2. bare alt er bra med deg så er det bra da vet jeg det kommer det mer etterhvert og en liten positiv ting er at med et innlegg i uka så varer historien lengre
      s

      Slett