tirsdag 27. september 2016

Grevinnen - Masken

Del 20
Historien begynner her: Grevinnen - Klubben

KLUBBEN
Dagene gikk og det kriblet i magen til Carina. Det hadde vært hint og antydninger om noe som skulle skje den førstkommende søndagen, men ingen hadde sagt noe etter dette. Hun hadde forsøkt å hinte overfor Webber et par ganger, men han var overhode ikke interessert i å snakke om det.
    Først fredag morgen skjedde det noe som antydet om det som kom til å skje. Det var da hun satt naken i stua med beina oppunder seg og spilte et enkelt mobilspill, hvor Elina kom inn i rommet og kremtet.
    Carina så dovent opp på henne. «Ja?» sa hun.
    «Masken til fruen har kommet.»
    «Oj», sa hun henrykt og la fra seg mobilen. «Hvordan ser den ut?»
    «Om det behager fruen, tenkte jeg vi kunne prøve den for å forsikre oss om at den satt korrekt?»
    «Selvfølgelig», svarte hun og smatt ut av sofaen. «Jeg går opp på badet.»
    Elina bare nikket og fulgte etter.
    Da de kom opp, pakket Elina forsiktig opp pakken som hadde kommet. Carina sto og trippet, men turte ikke mase. Det var tydelig at Elina var seriøs på hvordan hun skulle behandle den. I det hun tok av papiret, gispet Carina over hvor lekker den var. Den var hovedsakelig i hvitt og gull, men med litt innslag av grønt. Langs kanten var det innsatt med små steiner som glitret. Hun trodde ikke det var diamanter, men kunne ikke være helt sikker. Elina løftet den forsiktig opp og holdt den frem.
    «Da skal vi se om de har fått den riktig», sa hun. «Trekk håret ditt bakover.»
    Det var flere uker siden de begge hadde vært i London og laget en avstøpning av ansiktet hennes. Elina plasserte den forsiktig mot ansiktet hennes og den passet perfekt. Den dekket hele øvre del av ansiktet ned til nesa, der den satt over neseroten, men lot tippen være fri. Kinnene var dekket halvveis ned, før den svingte opp og forsvant bak ørene.
    «Sitter den behagelig frue?»
    «Som støpt», svarte hun åndsfraværende der hun så på seg selv i speilet.
    «Flott. Når vi får den festet, vil du kunne herje fritt uten å være redd for å miste den.»
    Carina nikket og plukket den forsiktig av seg slik at Elina kunne pakke den ned igjen. «Du ser den igjen til søndag», sa hun da hun så blikket hennes og øyeblikkelig kikket Carina skarpt på henne.
    «Hva vet du om det som skal skje da?» spurte hun.
    «Det kan jeg ikke si, frue. Du vil oppleve det når du gjør det og det vil være en sak mellom deg og dem.»
    Snurt måtte Carina innse at det ikke kom noe mer der heller.

Søndag morgen begynte med en hel armada sommerfugler i magen. Det hadde ikke hjulpet at Webber hadde puttet henne i bur kvelden i forveien fordi hun var så rastløs. I det Webber var ferdig på badet, kom Elina inn og gikk rolig mot buret der hun satt.
    «Hatt en god natt, frue?» spurte hun med et lurt smil der hun kikket inn på henne gjennom sprinklene.
    Carina bare stirret tilbake. Med både gag og bakbundet var det å forsøke å svare poengløst. Elina drøyde et sekund ekstra, for å gni inn hvem som var sjefen akkurat der og da, men ganske raskt etter var døren åpen og hun ble hjulpet ut, før de gikk på badet hvor hun ble løst opp.
    «Er du veldig støl?»
    Carina så forbauset på henne. «Etter å seks måneder i hullet til Alex er dette knapt oppvarming.»
    «Joda, frue», smilte hun overbærende og tenkte sitt om hvor mye slikt kunne vendes til.
    Det var det vanlige ritualet på badet med vask, barbering og sminke. Tilslutt kom også smykkende på plass igjen og bortsett fra at hun var naken, så hun ut som om hun kunne erobre verden.
    «Dere skal først dra klokken tolv. Jeg blir også med bort og vil feste både din og Webber sin maske på utsiden av huset til Alex», sa hun rolig.
    «Men hva om dem er der alt?» spurte hun litt forbauset.
    «Det er dem, men de er alt oppe og venter når vi kommer. Det er ingen andre en tjenerne som kan se oss.»
    Carina stusset litt. «Har det vært noen annen før meg? Ei som greven har kastet ut?»
    «Nei», smilte hun varmt. «Du er den første.»
    «Hvordan vet du så mye om dette da?»
    «Jeg har sett mitt», svarte hun mildt. «Webbers far drev på samme måten, men det hele ble forkludret etterhvert av en liten miniskandale og han fant det best å overlate det hele til Webber.»
    «Men?» spurte hun sjokkert. «Drev de på…» lenger kom hun ikke før Elina ristet bestemt på hodet.
    «Webbers far var i en mer «normal» klubb, om en kan bruke det ordet på det. De var aldri sammen. Webber fant ut av dette noen år etter at han hadde overtatt det hele, og selv da gikk det noen år før dette tok av slik det har blitt i dag.» Hun smilte lurt. «Vi har vært mange som har jobbet i kulissene her og du er egentlig bare siste brikken i et stort puslespill.»
    På en måte var det spennende og høre om, men hun ble også et øyeblikk litt i tvil. «Er jeg bare en som passet inn og var der på rett tid, eller tror du han elsker meg?» spurte hun og ble med en gang litt usikker.
    Et øyeblikk lot Elina blikket hvile på Carina. «Hva tror du selv?»
    Hun så ned. «Jeg tror han elsker meg.»
    «Og det skal du fortsette med. Jeg har kjent han noen år for å si det mildt, og jeg vet han gjør det.»
    «Men», sa hun og kikket opp igjen på henne. «Om ikke jeg hadde kommet?»
    «Da hadde han vært singel i mange år til. Dere hadde flaks, begge to.»
    Hun kjente det varmet innvendig, ja de hadde begge flaks. Det var sikkert og visst.
    «Nå foreslår jeg du setter deg meget pent ned og ikke gjøre noe til vi skal dra.» Hun kikket kjapt på klokka. «Det er to timer til. Klarer du ikke det, fester jeg deg til veggen.»
    Carina nikket og trodde henne på det punktet. Hun satt seg rolig ned i en liten stol ute i gangen og stålsatte seg for å ha det kjedelig.

To timer senere ble hun på nytt hentet og ført ned til bilen, men i motsetning til alle andre ganger, fikk hun nå sitte inne i bilen. Det var en tur som gikk i stillhet de få minuttene det var for å komme frem. I det samme svingte inn gjennom porten, fant Elina frem et skrin. Det var ganske bredt og flatt av typen som du delte på midten og som åpnet et rom som var under. I det hun skjøv dette til side, kom to masker frem.
    Først løftet hun opp Carina sin maske og førte den opp til fjeset hennes der den ble møysommelig festet. Både inn i håret, men også bak ører og tilslutt en liten streng rundt bakhodet som ville forsikre at den satt skikkelig. Tilslutt holdt hun opp en hengelås.
    «På ryggen», sa hun og ga den til Carina som for første gang måtte feste sine egne armer.
    Etter dette løftet hun opp den andre masken. En sort og hvit en som dekket ansiktet på samme måte som den til Carina, men uten alle edelstenene og de små krumspringene ut på siden. Den var ikke noe mindre pen, den var bare ikke så prangende.
    «Lykke til», sa Elina og satte seg tilbake i bilen igjen.
    Webber svarte ikke, men gikk ut av bilen etterfulgt av Carina. I det han var på utsiden, plukket han opp det tynne kjedet av lomma som han så festet til halsringen hennes og hun kunne kjenne hjerte dunke. På en måte var hun trygg sammen med Webber, men samtidig var det så mye ukjent.
    «Vi skal opp dit vi var første gang vi ble kjent», sa han beroligende og smilte, selv om det var vanskelig å tolke ansiktsuttrykket gjennom maska. «Ikke si noe utenom når du blir direkte spurt.»
    «Det er greit, herre», svarte hun og svelget tungt.
    De hadde ikke stoppet rett fremfor hovedinngangen, men litt ut på siden hvor det sto en port sto på gløtt. Webber gikk rett gjennom den med Carina spankulerende bak ham. De fulgte en liten steinlagt sti over den store plenen og videre opp mot den lille steinkirken. Selv om Carina trippet bak på sine høyhælede sko og så rett fremover, sveipet øynene rundt for å se om hun kunne se noen, men de var mistenkelig alene.
    Oppe ved kirken, nølte ikke Webber, men åpnet og gikk rett inn. Det tok en lite sekund etter at de kom inn, før øynene til Carina vendte seg til mørket i selve kirken. Det lille som var av lys var noe som slapp inn gjennom fargete glass langs sidene, stearinlys som sto opp langs midtgangen og på to store lysestaker oppe ved alteret.
    Det første hun fikk øye på var fire menn med masker som sto oppe ved alteret og like etter så hun at burene som hang fra taket bak og ute på siden var fylt med nakne kvinner. To av dem sto i hvert sitt lange trange bur, mens to andre satt med beina brettet opp i et litt bredere, men lavere bur. Alle fire hadde masker, var gaget og bakbundet.
    Med bankende hjerte, fulgte hun opp bak Webber uten at noe ble sagt. I det de kom opp, stoppet Webber med beina klakkende i gulvet, før han bukket og tok et skritt til siden. Carina som til nå hadde vært skjult bak ham, sto plutselig fullt eksponert for de fire som sto fremfor henne.
    Et lite øyeblikk skjedde det ingenting og hun begynte å lure på om de ventet noe av henne, før en av de fire tok et skritt frem.
    «Velkommen», sa han uten å bukke. «De fire du ser her, kjenner hverandre og utgjør ledelsen av denne klubben du nå er i ferd med å tre inn i. Tilsammen kjenner vi identiteten til alle, men ingens identitet er kjent av flere enn en av oss.»
    Han gikk et skritt tilbake igjen og en annen gikk et skritt frem.
    «Den enkeltes identitet er hellig. Fra tid til annen vil du kjenne igjen personer utenfor klubben. Det kan være en tatovering, et smykke, et arr eller lignende. Skulle dette skje, skal du aldri gi deg tilkjenne, men late som ingenting og gå videre. Det samme vil skje med de som kjenner igjen deg.»
    Etter dette trakk han seg også tilbake, før den neste gikk frem.
    «På klubbmøter, vil din kropp som slavinne være tilgjengelig for alle som er tilstede. Ingen skal få nei når de gjør tilnærmelser. Du skal være trygg og det skal oppleves som en god og flott opplevelse. Er det ikke det, skal du ta det min din herre, som vil ta det med sin kontakt blant de som står her.»
    Han trakk seg også tilbake og sistemann kom frem, en hun kjente igjen som Alex selv før han begynte å snakke.
    «Ønsker du å leve etter disse reglene?»
    «Ja, det ønsker jeg.»
    «Lover du på tro og ære og aldri snakke om denne klubben med andre enn din herre eller de din herre gir signal om at det er akseptabelt å snakke med den om?»
    «Ja, jeg lover.»
    Han nikket kort, før han så på Webber. «Lover du og ta ansvaret for denne kvinnen og gå god for henne i forhold til de regler du selv har blitt med på?»
    «Ja, det lover jeg», svarte han og bukket kort.
    Alex snudde seg så rundt og henvendte seg til de tre andre. «Som representant for disse to, går jeg god for deres ord. Jeg tror fullt og helt på at de vil leve opp til de forpliktelser vi bygger klubben på.»
    De tre andre nikket, før Alex igjen snudde seg tilbake og så på Carina. «Velkommen til klubben. Det var alt.»
    Webber bare nikket, før han snudde og begynte å gå ut med Carina etter seg. Hun var litt forbauset over at det var det. Hun hadde forventet at det bli litt sex på et eller annet vis, men det var tydelig ikke tilfelle.
    Da de gikk nedover, fikk hun øye på Michelle som sto oppe i et vindu og kikket ut. De hadde øyekontakt et lite sekund, før hun snudde seg og forsvant inn i huset et sted. Tankene driftet så over til det hun hadde kastet seg ut i. Spenningen om det som måtte komme og hvor vidunderlig de hele tiden sa det kom til å være. I det de var i bilen, sørget Elina igjen for å fjerne maskene deres.
    «Alt gikk bra, sir?» spurte hun retorisk.
    «Absolutt», svarte han og hjalp Carina løs. «Når vi kommer hjem skal hun ha på seg en aftenkjole.»
    «Selvfølgelig sir», svarte Elina og bukket kjapt.
    Ingen av dem spurte hvorfor og Carina, som nå var så vant med å gå naken, syns det var noe tull.
 
Grevinnen - Del 21

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar