tirsdag 13. september 2016

Grevinnen - Identitet

Del 17
Historien begynner her: Grevinnen - Klubben

Da hun kom hjem og ble hjulpet ut av buret, håpet hun å få hendene fri slik at hun kunne gå og holde godt rundt Webber og kjenne kroppen hans etter det som hadde skjedd den dagen. En ting var at han sa det var grei, men det lå fortsatt å murret at han burde være litt sjalu.
    Hun kom ikke så langt. I det samme Archie hadde åpnet døren for henne tok Elina tak i henne og åpnet for armene. «Opp på rommet. Jeg har lagt frem det du skal ha på deg. Jane er der oppe for å hjelpe deg på med det.»
    Carina så litt forfjamset på henne, men bare nikket, før hun satte på vei mot trappa. Inne på soverommet sto Jane pent med hendene fremfor seg litt ut på gulvet. Her neiet hun forsiktig mens hun så i gulvet i det Carina kom busende inn.
    «Jeg tror fruen bør ta en kjapp dusj og sminke seg litt først», sa hun rolig uten å se opp.
    Carina antok det var en pen måte å si «må» på og at det kom til å bli rimelig månelyst om hun ikke fulgte det rådet.
    «Høres fornuftig ut», svarte Carina og løsnet skoene.
    «Trenger fruen hjelp?»
    «Til å dusje?» spurte Carina forbauset.
    Jane ble litt strammere i maska. Det var ikke hennes oppgave og oppdra denne jentungen. «Mange fruer foretrekker det. Jeg stiller meg gjerne til disposisjon for å hjelpe.»
    Carina skjønte at dette kjapt var en del det hun måtte lære og gikk rolig bort til henne og løftet haken hennes forsiktig. «Jane», sa hun rolig, men bestemt. «Jeg vet det er mye jeg ikke kan enda og du kommer til å forbløffe meg gang på gang, men så lenge det ikke er andre tilstede som vil se at jeg kan oppføre meg som en flott frue, er det ting jeg foretrekker å gjøre slik jeg alltid har gjort.»
    «Selvfølgelig, frue. Jeg venter her.»
    Carina brukte ikke lenger tid enn nødvendig. Selv om hun skjønte at noe kom til å skje i dag, ville hun fortsatt så fort som mulig ned til Webber og gi han en kraftig klem. Etter en kjapp dusj, fikk hun sminket seg opp. Hun brukte ikke lang tid da hun ikke la på så veldig avansert denne gangen.
    Ute i soverommet sto fortsatt Jane på akkurat samme plass som hun hadde forlatt henne.
    «Hva nå?» spurte Carina og slo oppfordrende ut med armene.
    «Frue, nå skal du kles opp», svarte Jane og plukket opp en stor flott kjole.
    Dette var en litt finere en og ikke en sexy aftenkjole. Den gikk helt til gulvet hvor den bredde seg litt utover. Armene besto kun av to puter helt oppe ved skuldrene. På hendene fikk hun noen lange hvite hansker som gikk helt opp til albuen. Etter å ha hjulpet henne på med dette, var det på med et flott diamanthalssmykke som bredde seg utover brystet hennes, matchende øredobber og små kjeder som hang rundt håndleddene. Det eneste som ødela inntrykket litt, var det blankpolerte metallsjaklene som hun ikke fikk av.
    «Hva skjer i kveld?» spurte hun mens holdt på.
    «Herren har invitert gjester som du skal øve på.»
    Hun kjente det snurpet seg. «Gjester?»
    For første gang smilte Jane. «Ikke vær redd frue. De vet nøyaktig hvem du er og hva du er.»
    «Som om det var noe bedre», smalt det tørt fra henne.
    «Herren vet hva han gjør.»
    «Jeg håper det», svarte Carina og begynte å gå mot døra.
    I det hun kom ut i gangen tok hun det rolig. Hun hadde aldri gått i en så flott kjole før og var livredd for å ødelegge den. Etter å ha gått pent og pyntelig ned i underetasjen, fant hun frem til Webber som akkurat var ferdig med noen eposter.
    «Se der ja», sa han og smilte til henne i det han åpnet armene for å ta henne imot.
    Egentlig ville hun bare løpe frem og kaste seg i armene hans, men ikke slik hun var kledd nå.
    «Herre», sa hun pent og kysset han varmt på leppene. «Og hva skjer i dag?»
    «Vi skal trene på den sosiale delen. Det kommer et par som er en del av klubben og hvor i det minste han vet bakgrunnen din. Bare nyt kvelden. Kos deg. Vi går igjennom etterpå det som bør korrigeres.»
    «En glede, herre», sa hun og smilte. At de var fra klubben beroliget henne på et vis. Da kunne hun tillate seg å gjøre småfeil uten at det ble de helt store konsekvensene.

Hun hadde gått rundt seg selv og fått bygget opp sommerfuglene i magen til et urovekkende høyt nivå, da Archie kom og annonserte at gjestene var på vei.
    «Flott. Vi tar imot dem i vinterhagen», svarte Webber og holdt ut armen til Carina.
    «Selvfølgelig, herre», svarte Archie og bukket lett, før han marsjerte ut for å møte gjestene.
    Vinterhagen var et lite tilbygg på baksiden som var pakket inn i glass. Med varmeovnene på, var det behagelig sommertemperatur der. Ut over alle plantene, var det to mindre salonger delt med et lite steinbord.
    Like etter at de kom slentrende inn, kom Jane med et lite brett med fire glass på og Carina kikket forbauset på Webber.
    «Drikk akkurat så mye du vil. Det er din oppgave å sørge for å bevare verdigheten.»
    «Pleier de å klare det med høyt alkoholkonsum?» spurte hun forbauset.
    «Nei», gliste han. «Men å kjenne balansegang mellom å nyte og få for mye er også en ting som må læres.»
    «Jeg skjønner», svarte hun og lurte på når det kom til å gå til skogen, for en gang ville det skje. Det visste hun av erfaring.
    Omtrent samtidig gikk døra opp og Archie tredde til siden. Den første hun fikk øye på var en høy herre med litt fremskytende hake og høyt hårfeste. I det lille brøkdelen av et sekund hun fikk på å vurdere ham, tippet hun at han var et sted mellom fem og ti år eldre enn Webber. Det var omtrent tiden hun fikk før det første sjokket var et faktum.
    Archie bukket. «Kan få presentere baron Clayton med kone.»
    Hun beholdt verdigheten, men utrykket i ansiktet hennes viste klart at hun ikke hadde forventet å se Diana der.
    «Velkommen venner», sa Webber og strakk frem hånden for å hilse.
    Etter de første håndtrykkene, tok Neo hånden til Carina, bøyde seg forsiktig frem og kysset den. «God aften frøken. Jeg har hørt mye om deg og det er en glede å endelig få treffe deg.»
    «Gleden er gjensidig», svarte hun og neiet lett, før fokuset skiftet til Diana. «Velkommen. Jeg var litt forbauset over å se deg igjen så fort.»
    «Jeg skjønte det», svarte hun og smilte lurt. «Men det er ikke noe tema i kveld», fortsatte hun og blunket lurt til henne.
    Etter å ha fått servert glasset Jane holdt frem, ble de sittende og snakke løst og fast om det meste, eller mer nøyaktig, alle unntatt Carina snakket løst og fast om det meste. I hovedsak gikk det på oppdateringer om venner og kjente og endringer rundt disse og selv om Carina forsøkte fortvilet å få med seg hvem som var hvem var de aller fleste mennesker hun ikke hadde hørt om. Hun gjorde en mental notis om å lære seg mye mer om det.
    Det var først ved middagen hvor det første interessante skjedde. Etter den innledende forretten, hadde Neo og Webber forsvunnet ned i en samtale rundt cricket, noe som overhode ikke interesserte damene.
    «Hvor er du egentlig fra?» spurte Diana og nippet i vinglasset.
    Carina kjente det snurte seg. Hun visste at for ti til tjue år siden ville det vært ensbetydende med sosialt selvmord for en av adelen å gå hen og forelske seg med enn vanlig jente, spesielt ei fra Essex, men selv i dag var det uglesett og hun visste Webber tok en stor risiko. Det er noe i ordtaket om at like barn leker best.
    «Det er litt komplisert», sa Neo før Carina rakk å formulere et svar. «Min bestefar var en jentefut så det holdt og hadde flere løsunger enn en gårdskatt. En av disse, Jacob Drew, var en han delvis tok seg litt av, eller mer korrekt, sørget for hadde det greit. Han igjen giftet seg senere med Molly Stokes og resultatet ser du sitter her.»
    Diana så forundret på ham, før hun innså at han bløffet. «Hvor mye av det fant du på her og nå?»
    «Ingenting», sa han kort, før han så på Carina. «Du skal få detaljene senere inkludert mye mer om bakgrunnen deres. De er begge dessverre døde, noe som er grunnen til at disse ble valgt. Han i en jaktulykke og hun av kreft. De var begge bosatt i Suffolk, noe som vil forklare hvorfor dialekten din noen ganger skinner gjennom.»
    «Slutt å tull», sa Diana litt mer irritert. «Hvem er hun og hvorfor dette hemmeligholdet?»
    Neo så alvorlig på henne. «Dette er ikke tull. Jacob og Molly var Adelige nok til at dette ikke skaper problemer for en fremtidig grevinne, samtidig som de var anonyme nok til at ingen har lagt merke til henne før. De var barnløse, men vi legger nå igjen noen falske spor i historien. Ikke nok til å lure de som går i dybden, men godt nok for den generelt nysgjerrige. Det du og andre skal vite er det jeg har sagt nå.»
    Diana så på ham et lite øyeblikk med smale øyne. «Pressen kommer til å rive dere i filler.»
    «Nei da», flirte han. «Offisielt vil hun være adoptert tilbake i familien av min far, noe som gjør at hun stiller mer på linje som en søster for meg. Det er den delen som går offentlig ut. Resten er for internt bruk når behovet er der.»
    «Vel frøken Drew», sa hun og så tilbake på Carina med smale øyne. «Du har en del å pugge.»
    Carina bare nikket og syns dette begynte å bli vel komplisert. Fallhøyden begynte å bli stor. Hva om hennes venninner valgte å gå til pressen. Eller hennes mor? Ikke det at hun hadde snakket med henne de siste årene, til det var de for uvenner, men i det hun dukket opp på forsiden av avisene kunne fort den merra ville ha sin del av kaka.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar