søndag 21. august 2016

Grevinnen - Valget

Del 11
Historien begynner her: Grevinnen - Klubben

Dagene ble til uker. Uker ble til måneder. Mye ble på mange måter en vane etterhvert. Hun hadde ikke sovet på et mykt underlag så lenge hun kunne huske og aldri med hendene fri. Hun gadd nesten ikke se hvem det var en gang da de kom og knullet henne, eneste unntaket var Thomas som hun forsøkte å yte så godt hun kunne tilbake i håp om at han ville komme tidligere neste gang. Og for hver dag som gikk, digget hun mer og mer å bli behandlet på den måten hun ble. Innerst inne håpet hun det aldri ville ta slutt.
    Alex hadde sine runder hvor hun hang og dinglet mens han slo henne, satte nåler i henne eller grillet henne med strøm. Ikke en ting var uten at det gjorde hinsides vondt, men resten var så godt.
    Hun var på trening hos Webber i en eller annen form eller han kom til godset to ganger i uka. Hun hadde innsett at hun måtte gjøre det beste ut av det og hver gang de møttes, kastet hun seg om halsen hans og ignorerte alt og alle med mindre Webber sa hun måtte lære av noen andre. Det som på en måte forbauset henne litt var at ingen sa noe, ingen kommenterte noe over deres tydelige forelskelse. Det var liksom greit. Hun hadde regnet med at om Alex ikke likte det, ville hun få beskjed eller få en ny lærer. Det eneste hun hørte var det evinnelige ekkoet fra Michelle om «at alt kom til å bli bra.»
    Så en morgen, hvor hun tidlig hadde vært gjennom en liten runde med pisken til Alex, nikket han til Michelle. «Før henne inn på rom to.»
    Michelle smilte fornøyd. «Skal bli herre.»
    Så fort Carina var løs, ble hun ført opp trappa og inn i gangen de pleide å gå for å komme ned til der hun hadde tilbrakt det siste halve året. Her gikk dem litt ned og inn i et annet rom, hvor det eneste som var der var en stor firkantet stolpe som gikk fra gulv til tak.
    Carina skjønte hva som kom til å skje og lot seg løse opp og feste igjen til stolpen. Hun var litt undrende til hva som var planen videre, men at ingen fortalte henne noe før det var for sent, om de sa noe i det hele tatt, var mer normalen enn noe annet.
    Etter at armene var festet, ble hun hjulpet ned på kne, før beina også ble festet godt i stolpen. Etter dette kjørte hun inn en liten trekantet pinne mellom beina hennes.
    «Bare så det ikke skal bli for komfortabelt for deg her», flirte Michelle, før hun tok av masken hennes.
    Omtrent samtidig kom Alex inn. Rommet hadde kun en lyskilde og et øyeblikk så han nesten ut som en mafia boss der han slentret inn i rommet. Det eneste mafiabosser normalt ikke hadde, var nakne kvinner ført i et halsbånd bak seg. Ikke de hun kjente til i det minste.
    «Seks måneder», sa han rolig og så ned på Carina. «Jeg hadde ikke trodd du ville holde seks dager engang.»
    Det gikk en kald følelse gjennom Carina. Dette var ikke nok en snodig lek, her var det noe annet. «Herre?» sa hun forsiktig.
    «Jeg har hatt en lengre samtale med Greve Garrard», fortsatte han som om han ikke hadde hørt henne og øyeblikkelig kjente hun det knøyt seg magen. «Han forteller meg at alle hans mål er nådd. Bortsett fra at det har kostet meg noen tusen pund i et tapt veddemål, fører dette oss over på en ny vei.»
    «Herre?» kom det spakt fra henne.
    Igjen ignorerte ham henne. «Hans tjenester er derfor ikke lenger nødvendig og hans besøk opphører.» Carina kjente det gikk kaldt gjennom kroppen. Skulle hun ikke en gang få si adjø? «Selv kunne jeg tenke meg å fortsette å bruke deg som det ludderet du er, men øke tilgjengeligheten din noe ved også å ta deg med inn til klubben og andre steder hvor du kan tjenestegjøre som det passer seg. Friheten din vil da i praksis bli ikkeeksisterende.»
    Hun kjente det banket i kroppen. I praksis gå bundet hele tiden? Tilbys til enda flere? Kanskje monteres opp i apparater slik at de kunne forsyne seg når de ville? Hun merket hun ble kåt, veldig kåt og fikk problemer med både å tenke og puste.
    «Problemet», sa han og så på den brå reaksjonen hennes, «er at Greve Garrard har kommet med en liten forespørsel. Han ønsker å overta deg helt og holdent.»
    «Men?» falt det ut av henne, men fikk kun en løftet pekefinger i retur. Han hadde da ingen slavinner? Han var ikke noen dominant? Men samtidig, klærne, skoene, opplæringen og ikke minst alle de subtile kommentarene fra de ansatte? Hadde det vært tanken hans fra han møtte henne? Hun kjente hjertet dirret.
    «Derfor vil jeg la deg velge. Først skal du sitte her noen timer og tenke over det, før jeg kommer ned og krever et svar av deg. Forstått.»
    «Ja, herre, men herre?»
    «Du får ta avgjørelsen på det du vet nå. Følger du din lyst eller ditt hjerte?» sa han og gikk mot døra.
    I det de gikk, slukte de også lyset og hun satt tilbake i stummende mørke og måtte ta en avgjørelse og hun skjønte den ikke ble lett. Hun elsket Webber, så mye var klart, men hun klarte ikke se for seg han som en arrogant dominant på samme måten som Alex var. Samtidig ble hun kåt så det holdt av å tenke på hvordan de behandlet henne i dag. Skulle de stramme til enda mer og i praksis bruke henne som en skurefille, kom hun til å eksplodere.
    Slik raste tankene frem og tilbake der hun satt og hun ble mer og mer fortvilet. I den ene øyeblikket så hun for seg Webber og det fantastiske smilet. I det neste hvordan hun lå på gulvet og ble tatt hardt i håret av Thomas og vippet rundt, før han ga henne nok en omgang hun sent ville glemme. Fortvilet begynte tårene å komme, for hun klarte ikke velge. Hun visste begge ville være en heltids sak, men hva skulle hun velge? Slik satt hun til døren endelig åpnet seg igjen og Alex og Michelle kom inn igjen.
    «Nå? Er du klar til å svare?»
    «Nei», hulket hun. «Nei, jeg er ikke klar», hvisket hun sårt.
    «Du kan ikke sitte her evig», sa han rolig og så henne rett inn i de blodsprengte øynene.
    «Jeg vet, men jeg vet ikke hva jeg skal svare», hulket hun og forsøkte å vri seg vekk.
    «Jeg gir deg en time til, men da skal jeg ha et svar», sa han bestemt.
    «Ja, herre», svarte hun men så han egentlig ikke, til det var øynene for våte.
    Han slapp haken hennes og rettet seg opp. Hodet hennes falt automatisk ned og det lyse håret gled fremover igjen og dekket deler av ansiktet. Vakker kvinne, tenkte han for seg selv der han så på de fyldige brystene og det glattbarberte skrittet. Hun skulle bare visst, sukket han for seg selv. Han håpet hun valgte riktig, for han visste det kun var et riktig svar.
    «Kom», sa han til Michelle. Hun så ned på Carina og smilte varmt, før hun spankulerte ut etter mannen.
    I det døren lukket seg og lyset ble slukket, satt Carina igjen og forsøkte å få orden på tankene. Det var lenge siden hun hadde tenkt på at hun satt bundet eller at hun var naken. For henne var ikke det lenger en unaturlig ting og akkurat nå hindret det fokuset hennes fra å forsvinne fra det som var viktig.
    Fortvilet, hevet hun hodet til det kom i kontakt med stolpen og hikstet høyt. Det var så vondt, så sårt. Hvorfor måtte dette skje henne? Sakte tvang hun seg til å bli rolig. Tvang vekk følelsene, selv om de presset seg frem gang på gang på egenhånd, og tvang seg til å tenke rasjonelt.
    Systematisk lot hun tankene gå gjennom det siste halve året. Dag for dag, uke for uke. Forsiktig begynte en formening og forme seg, rolig begynte bitene endelig og falle på plass og i det døren endelig åpnet seg, snudde hun hodet rolig og så rett opp på Alex der han kom inn.
    «Nå?» sa han strengt.
    «Jeg har svaret, herre», sa hun med en ro hun knapt hadde følt før.
    «Og det er?»
    «Jeg ønsker du skal gi meg til Greve Garrard.»
    Alex så på henne noen sekunder. «Et meget fornuftig valg», sa han endelig og han kunne se lettelsen i ansiktet hennes. «Michelle vil nå løse deg fra stolpen og føre deg opp for å vaske deg. Vi vil så holde deg her, men på helt andre premisser frem til alle merkene på kroppen din er borte. Når vi er klar, vil vi overlevere deg til greven.»
    «Takk, herre», svarte hun lettet og så han gikk.
    Michelle løste henne fra stolpen, men festet armene på ryggen med en gang. «Kom», sa hun og tok som vanlig et godt tak i armen hennes. «Jeg sa alt ville ordne seg.» Carina kunne se hun mente det, der hun smilte fra øre til øre.
    Oppe på badet, fikk hun av seg alle de gamle sjaklene, før hun fikk dusje og vaske seg. Etter tørk, tannpuss og lignende, ble hun sminket opp med klar beskjed om hva hun skulle bruke fremover.
    «Da gjenstår bare disse», sa hun og kom opp med halsbåndet. «Dette kan du fint dusje med og nå kommer jeg til å feste det på slik at du aldri vil få det av uten å klippe det.»
    Carina kunne se hun kom med en stor klype som hun presset noe fast istedenfor å føre inn en hengelås.
    «Tilsvarende skal du ha på deg disse», sa hun og kom med to helt glatte metallringer. «De vil du også få problemer med å få av», sa hun og smilte lurt, før hun trakk på skuldrene. «Noe som igjen vil gi deg massivt problem om du skal ut å fly.»
    Like etter hadde hun festet dem rundt håndleddene hennes med noe som lignet på lim, før hun festet dem på ryggen. Michelle gikk rundt henne, slik at hun så Carina rett i øynene.
    «Jeg skulle elsket å la deg løpe fritt rundt, men det kan vi ikke. Vi vil være hundre prosent sikre på at ting skjer akkurat slik vi ønsker.»
    «Ok, frue», sa hun og kjente hvordan Michelle festet en liten metall lenke til halsen hennes. Alt hun tenkte på nå var at hun snart skulle se Webber igjen og skulle tilbringe all tid med ham, ikke bare noen enkle små timer av gangen.
    «Tilslutt skal du få denne», sa hun og dyttet en stor metallkule inn i munnen hennes. «Da slipper vi noen ubehagelige overraskelser når andre er tilstede», sa hun og blunket lurt.
    Etter dette ble hun ført ned til Alex og plassert bak ham, mye på samme måten som Lucy.
    «Det er egentlig bare for å ha deg et sted, vi kunne plassert deg i et bur også», sa Michelle og trakk beina hennes fra hverandre slik at en lå ned og den andre sto rett opp i vinkel. «Sitt slik, da trenger ikke besøkende gjette seg til hva som er der.»
    Det var ikke behagelig og sitte slik i lengden, men fortsatt bedre enn buret med unntak av at det var helt stopp med sexen. Hun var forbauset over hvor mange som kom innom og at alle syns det var helt greit at det satt to nakne kvinner på utstilling. De mest freidige, gikk også opp og plukket litt på henne, noe som var fantastisk nedverdigende, men også utrolig pirrende i samme slengen.
    Om natten satt hun bakbundet med samme gagen i naboburet til Lucy med full utsikt over Michelle og Alex samt hva de drev med. Det var i det minste to personer som ikke var berørt av at fire par øyne satt og stirret på dem mens de holdt på.
 
Grevinnen - Del 12

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar