søndag 28. august 2016

Grevinnen - Overlevering

Del 13
Historien begynner her: Grevinnen - Klubben

ET HJEM  
Som vanlig, var det ikke noen lang tur før de var fremme, men de ble fortsatt sittende innelåst en stund, før det ble åpnet. De hadde kjørt inn i den store garasjen som var bygget inn under den ene delen av godset. Alex slapp ut Michelle først, før hun hentet ut Lucy og tilslutt Carina. I motsetning til seg selv, fjernet hun ikke gagen eller løste opp armene for de to andre.
    Begge fikk på seg hvert sitt par med høyhælede sko. Lucy noen gule, mens Carina fikk noen røde, før de begge fikk festet en tynn metall lenke som Alex begynte å føre dem mot trappen med. Carina kjente det kriblet i magen. En ting var å bli ført slik naken på dette stedet, men også å skulle møte Webber på denne måten. Hvordan ville han reagere, hva ville han gjøre?
    De marsjerte opp trappa som en liten gåseflokk med Michelle bakerst. I det de kom opp, sto Archie og ventet på dem. I det samme Carina fikk øye på ham, merket hun at hun rødmet. Han var en hyggelig mann som hun hadde hatt mange flotte timer med der han hadde forsøkt å lære henne navn på tusen små ting hun ikke ante eksisterte eller formanet han om det ene etter det andre som hun glemte.
    «Sir, herren venter i biblioteket», sa han og bukket lett. Det at det kom tre nakne kvinner bak Alex, så overhode ikke ut til å gjøre han noe.
    «Takker», sa han og gikk rolig ned gangen etter Archie der han ledet vei.
    For Carina var det både grusomt, men også flott reaksjonen hans var som den var, men det var flere i dette huset og nesten alle hadde møtt henne med klær og alle hadde brukt tid med henne på en eller annen måte for å lære henne noe og nå skulle de plutselig se henne naken?
    I det de nærmet seg døren til biblioteket, kjente hun hvordan det knøyt seg i magen. Det var overhode ikke slik hun ville se han igjen. Hadde hun fått det som hun ville, hadde hun hatt på seg en lett kjole som fort kunne tas av og kastet seg i armene hans når hun så ham og fortalt ham hvor mye hun elsket ham. Slik situasjonen var akkurat nå, virket det så fjernt som det overhode var mulig å komme.
    I en rolig bevegelse åpnet Archie døren og de gikk alle inn. Borte ved vinduet sto greven og kikket ut. I det han hørte de kom inn, snudde han seg rolig rundt og lyste opp.
    «Velkommen kjære venn», sa han med et glis og gikk ham i møte.
    Carina følte hun skulle eksplodere der hun sto i ren glede over å se ham igjen, men han virket ikke til å ense henne, det var kun Alex som var fokuset hans. Det var først etter at han hadde hilst godt og kraftig på Alex, som han i det hele tatt kikket på Carina.
    Med et blikk som møtte hennes, tok han imot lenken som ble holdt frem til henne. «Hei, kjære», sa han varmt og ignorerte fullstendig de andre. Carina på sin side tok et forsiktig skritt frem, usikker på hva som var forventet av henne. «Velkommen til ditt nye hjem.»
    Han holdt ut armene og hun tok to kjappe skritt til og la hodet mot brystet hans samtidig som han holdt rundt henne. Hun bare lukket øynene og kjente på ham. Kjente varmen hans, kjente han holdt henne. Lykkelig viten om at hun kom til å få det flott her. Etter litt trakk han henne litt fra seg.
    «Litt senere, skal vi gå gjennom hvordan ting vil være og hva du kan forvente deg fremover, men frem til da kan du gått gå slik. Det er praktisk og greit.»
    For deg ja, tenkte Carina og forsøkte å svelge unna litt.
    «Jeg tipper lunsjen er klar nå», sa han og henvendte seg til Alex igjen. «Skal vi gå?»
    «Høres glimrende ut, etter dem.»
    De gikk rolig ut i gangen og mot det lille spiserommet. Her var det dekket til to og i det samme de kom inn, stilte Michelle seg rolig opp ved siden av døren, mens de to andre ble med hver sin herre.
    «Har hun fått noen annen form for opplæring?»
    «Nei, som avtalt, har all tid hun ikke har vært hos deg, vært i hullet.»
    «Flott.» Han gikk bort til stolen sin, før han snudde og kikket på Carina. «Du har utrolig mye mer å lære. En ting er å bli en flott dame, men du skal også lære deg å være en flott slavinne også. Alt dette skal vi komme til, men slik som nå da jeg skal spise lunsj med Alex, skal du stå rett opp og ned langs veggen bak meg. På lange middager som vil vare noen timer, vil du som regel bli låst fast til en krok slik at jeg kan gå og strekke på meg uten å bekymre meg om at du finner på noe.» Han slo ut med hånden. «Slik som her, hvor det er for langt til veggen, står du bak med cirka en meters avstand.» Han festet lenken til en liten krok på stolen før han trakk den inn og satte seg.
    Alex hadde gjort det samme og Carina så på det uttrykksløse blikket til Lucy der hun sto bak Alex. Ville hun også bli slik en gang? Nei, hun trodde ikke det. Faktisk skjønte hun ikke helt hva Lucy fikk ut av det. Hun hadde nå funnet sin herre, en mann hun visste hun elsket. Han ville sikkert holde henne både bundet og låst ned til tider, men hun så ikke for seg at hun ville være det til enhver tid slik Lucy var, Webber virket ikke slik.
    De ble stående der ganske lenge. Alex og Webber snakket rolig sammen om alt mulig rart uten en gang å være innom et emne som ville være relevant for den situasjonen hun var i. Med jevne mellomrom kom Jane, en liten spinkel kvinne, inn for å se at de hadde nok og drikke eller fjerne lunsj tallerken og komme med en ny.
    Tilslutt la Alex fra seg servietten. «Da er det vel på tide for meg og komme meg av gårde og overlate dere to til dere selv.»
    «Den er grei», svarte Webber og reiste seg. «Veldig hyggelig og tusen takk for all hjelp så lenge.»
    «Ikke noe problem», svarte Alex og gliste. «Det er lenge siden jeg har hatt en så lystig arbeidsgjeng hjemme.»
    «Det forstår jeg», smilte Webber lurt.
    Igjen plukket dem opp halslenkene og gikk ut, til Webber sto igjen med Carina på trappen og så de tre andre kjørte av gårde igjen. To i bagasjen, en i bilen. Med et smil, snudde han seg og så på Carina som sto der og gledet seg vilt til de var på tomannshånd.
    «La oss gå inn. Det er kjølig», sa han og kysset henne på kinnet.
    I det de kom på innsiden, sto Archie stramt og ventet.
    «Hent de andre», sa Webber rolig og nikket til Archie. «Vi samles i spisesalen.»
    Carina kjente det murret i magen. Skulle alle se henne slik så fort? Sånn på utstilling?
    «Skal vi se», sa Webber og begynte å ta av henne gagen. «Her på godset skal du kun gå med denne en sjeldent gang og du vil etterhvert vite nøyaktig når. Hendene dine derimot kan være at vil være bundet fra tid til annen, om ikke annet fordi jeg liker tanken. Spørsmålet nå er om du ønsker å ha hendene bundet når jeg presenterer deg eller ikke?»
    Carina visste hun ville ha dem løs, men hun visste også at hun ville ha på seg klær. «Om du skal presentere meg naken», sa hun og rødmet lett, «vel jeg du skal la dem være bundet.»
    «Helt greit», sa han og trakk henne inntil seg, før han kysset henne varmt. «Velkommen», sa han da han endelig slapp henne fra seg.
    «Takk, herre», svarte hun og kjente en tåre kom. «Jeg er så glad for at jeg endelig kan være hos deg hele tiden.»
    «Og jeg er glad du ønsker å være her.» Han snudde og tok lenka hennes igjen. «Kom. La oss se om de andre er klare.»
    Da de gikk bortover, økte nervøsiteten. Hun hadde møtt de fleste, om ikke alle på et eller annet tidspunkt, men ikke på denne måten. I det de kom til spisesalen, sto døra åpen og de gikk rett inn. Han først, hun etter ført i lenke.
    Inne i salen var alle på plass. Det var tydelig at dette på en måte var forventet. Helt til venstre sto Archie i sin hovmester uniform. Ved siden av henne sto Elina, husets bestyrerinne, denne gangen kledd i en litt stram bukse med en hvit bluse. Hun var igjen etterfulgt av Alice og Daniel husets to kokker som stort sett byttet på. Det var kun ved store fester de var der samtidig. Etter dem sto Terry og Logan, den ene i en sjåfør uniform, mens den andre var i olabukse og en enkel skjorte. Dem byttet også på jobbene som besto av kombinert vaktmester og sjåfør. Tilslutt sto hustes tjenestepike og servitør, Jane, som bodde fast på godset.
    «Dere kjenner alle Carina», begynte greven. «Som dere alle vet, og muligens har forundret noen, har hun på rekordtid utviklet seg fra å være en litt røff ungjente til å bli en voksen dannet dame. Og for de av dere som måtte undres, dette går kun på vilje, ikke noe annet. Hun vil nå bo her fast som min samboer og derfor skal hun fra og med i dag behandles som husets frue enten hun går naken eller ikke. Er hun bundet eller låst inne et sted skal dere helt og holdent ignorere henne, hvis ikke er det hun som bestemmer.» Han så ut over dem der de nikket. «Når hun går naken og når hun ikke gjør det, vil det være jeg som bestemmer. Hadde hun bestemt, hadde hun hatt klær på hele tiden. Det var alt.»
    De andre bukket eller neiet lett og gikk tilbake til sine jobber, men før rommet ble tømt, så Webber på Archie og Elina og nikket til dem. «Et kort ord med dere to.»
    De kom bort og stilte seg opp mens de ventet på at rommet skulle tømmes. «I morgen starter vi på del to av opplæringen og i den forbindelse vil jeg komme til å trenge deres assistanse fra tid til annen. Dere vil få beskjed når.»
    «Selvfølgelig herr greve», svarte Archie og bukket.
    «Ja, og en ting til. Del en vil egentlig aldri være ferdig. Hver gang hun glir inn på gamle vaner eller har glemt noe uvesentlig som hun burde kunne, minn henne på det. Ok?»
    «Skal være en glede», svarte Elina og nikket lett.
    «Det var alt.»
    Hun neiet og han bukket, før de begge trakk seg ut av rommet.
    I det samme de sto igjen alene, løste han opp armene hennes. Sekundet etter la hun armene om ham og kysset ham varmt der hun trakk seg hardt inntil ham. Slik ble hun stående til hun følte hun hadde fått ut den største klumpen av kroppen.
    Da munnen deres igjen fikk en liten glippe, så Webber henne dypt i øynene. «Hva ønsker du mest? Å være en slavinne som nesten ikke har noen frihet eller husets frue som kan gjøre som du vil?»
    Hun kjente det banket i kroppen. «Herre», sa hun etter litt og kysset ham lett på haka mens hun kikket ned. «Friheten så klart», svarte hun og nesten svettet, «men samtidig vet jeg at om du fratar meg friheten, reagerer kroppen min på en måte som er bare helt fantastisk.» Rolig hevet hun blikket igjen og så ham i øynene. «Det jeg ønsker aller mest», begynte hun og tok igjen en liten pause for å være sikker på at hun hadde hans fulle fokus, «er å være hos deg. Jeg ønsker å være din og at du bestemmer når jeg skal være det ene og når jeg skal være det andre.»
    Med et varmt smil, trakk han henne helt inn til seg og klemte henne godt. «Det høres helt flott ut», sa han rolig og visste han hadde henne der han ønsket.
    Hun gjengjeldte klemmen og en stund sto de bare slik og kjente på hverandre. Kjente på tryggheten de begge følte om at ting var på rett vei.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar